Hvor mye tjener en lege i Norge 2022?

Oppdatert · 14 min lesing

Å jobbe som lege i Norge er ved første øyekast lukrativt, ettersom leger ligger høyt på lønnsstatistikken sammenlignet med mange andre yrker. Samtidig er det viktig å huske at denne yrkesgruppen må gjennom en lang utdanning, har et stort ansvar for sine pasienter og jobber i snitt veldig mange timer hver uke.  

 

Det er store forskjeller på lønnsnivået blant leger, fra 700 000 kroner til over 2 millioner kroner. Dette skyldes mange ulike faktorer, blant annet om du jobber som fastlege eller sykehuslege, hvor lenge du har jobbet som lege og om du har spesialisering.  

 

Denne artikkelen vil gå i dybden på det meste rundt temaet lønn for leger. Vi vil forklare hvorfor det er forskjell på hva en sykehuslege og en fastlege tjener, hvordan lønnen beregnes, hvordan man kan tjene penger som medisinstudent og noen tips til hvordan man kan få høyere lønn som lege i Norge.  

Hvor mange leger er det i Norge? 

I Norge er det totalt cirka 30 630 yrkesaktive leger under 70 år per august 2022, hvor 54,5% av disse er kvinner. Antall medisinstudenter per 7. september 2022 er 4 979, hvor 3390 studerer i Norge og 1589 i utlandet inklusive cirka 243 ved Bjørknes. Dette er det høyeste tallet for studenter som noen gang er registrert. 

 

Hva er gjennomsnittslønnen til en lege i Norge?

Allmennpraktiserende leger har engjennomsnittslønn på 926 040 kr pr år og legespesialister har en gjennomsnittslønn på 1 141 320 kr pr år. Månedslønnen for samme kategorier utgjør med dette snittet 77 170 kr for allmennpraktiserende leger og 95 110 kr for legespesialister.  

 

Det må presiseres at dette blir et grovt estimat ettersom det er stor forskjell på inntektene til en sykehuslege og en fastlege – av mange og naturlige årsaker. For å gi et mer nøyaktig svar på hva en lege tjener, må man skille mellom lønnsnivået til en fastlege og en sykehuslege.  

 

Hvor mye tjener en fastlege i Norge?  

Årslønnen til en fastlege kan variere alt fra 1.1 MNOK til 2.2 MNOK. Beløpet varierer i så stor grad grunnet ulike faktorer; hvor mange pasienter fastlegen har ansvar for, alder, spesialisering og ansettelsesform. Fastlegen har tre inntekskilder; basistilskudd, refusjoner og egenandeler – disse vil vi forklare nærmere senere i artikkelen.  

 

Hvor mye tjener en sykehuslege i Norge? 

En sykehuslege tjener alt fra 700 000 til 1.4 MNOK i året. Som for fastleger varierer dette beløpet i stor grad ettersom det avhenger av hvor lenge man har jobbet som lege, om man har gjennomført spesialisering og eventuelt tatt doktorgrad. Lønnen til en sykehuslege består av grunnlønn, utvidet arbeidstid (UTA) og vaktlønn - som vi vil beskrive i detalj i eget avsnitt lengre ned i artikkelen.  

Hvor mye tjener en medisinstudent i Norge? 

Medisinstudentene deles inn i to grupper: de som har lisens og de uten. Medisinstudenter får lisens automatisk etter 4,5 år av studiet ved et norsk universitet ogminimumslønnen for denne kategorien er fra 485 000 til 525 000 kroner – avhengig av hvilket foretak man ansettes i. Gjennomsnittslønnen for medisinstudenter med lisens er 506 000 kroner.  For medisinstudenter uten lisens varierer lønnen i større grad, da den baseres på lokale forhandlinger og avtaler. Litt senere i artikkelen vil du få mer informasjon om hvordan man kan tjene penger som medisinstudent, både med og uten lisens.  

Hvordan lønnen til en fastlege beregnes 

Fastlegeordningen ble innført allerede i 2001, som skal sikre at alle innbyggere i Norge har en fast lege å forholde seg til. Man må være bosatt i Norge for å hakrav på en fastlege, og når ordningen ble innført kunne man velge hvilken lege man ønsket. Man kan bytte lege to ganger årlig hvis man ønsker.  

De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende, men i distriktene er det mer normalt å være ansatt i kommunen. Fastlegeordningen er en del av den offentlige helsetjenesten, og legene kan ikke ta seg ekstra betalt ut over det som er fastsatt i forskriften. Fastlegene har tre ulike inntektskilder:  

Basistilskudd

Dette tilskuddet betales av kommunen som fastlegen tilhører, og er et fast beløp pr pasient som legen har på listen sin.Basistilskuddet er på 675 kroner om man har under 1000 pasienter, og 544 kroner om man har mellom 1000 og 2500 pasienter.  Basistilskuddet skal dekke rundt halvparten av legens kostnader til kontorleie og ansatte på legekontoret. Totalbeløpet på basistilskuddet varierer med andre ord basert på hvor stor pasientliste en lege har.  

Egenandel fra pasienter

For hver konsultasjon hos en lege betaler man enegenandel, som er enten 160 kroner (konsultasjon hos allmennlege/legevakt) eller 212 kroner (konsultasjon hos allmennlege/legevakt der legen er spesialist i allmennmedisin).  På kveldstid er beløpene henholdsvis 280 kroner og 332 kroner. Dersom legetimen varer lengre enn planlagt, kan fastleger kreve tidstaks. Dette dekkes helt av folketrygden, og ikke noe pasienten må betale.Cirka 70% av fastlegens inntekter er aktivitetsbasert.

Refusjoner fra folketrygden

Den siste inntektskilden til fastleger er refusjoner de mottar for arbeidet som utføres. Dette kan være betaling for utførelse av spesielle prosedyrer som blodprøver, mindre kirurgiske inngrep og lignende som gir økte utgifter til materiell. Det er utarbeidet ulike takster for forskjellige prosedyrer og kontaktformer, og disse takstene oppdateres årlig.  

 

Lønnen til en fastlege beregnes primært på de tre inntektskildene som er nevnt over. Dette er variable inntekter, og totalinntekt vil basere seg på hvor mange pasienter man har på listen, hvor mange konsultasjoner man gjennomfører per år og refusjoner. I tillegg vil lønnen variere basert på ansettelsesform for legen.  

Størrelse på pasientlister 

I de senere år har det vært stigendeantall fastleger og fastlegepraksiser i Norge, med nærmere 5000 fastlegepraksiser totalt. Med flere praksiser resulterer dette naturlig nok i en nedgang i gjennomsnittlig antall pasienter på hver liste. I 2005 var det gjennomsnittlig cirka 1200 pasienter per liste, mens på slutten av 2020 var tallet nede i 1068 pasienter. Overraskende nok er dette den laveste gjennomsnittlige listelengde som noen gang er registrert, som ikke stemmer helt overens medbekymringene rundt stadig større pasientlister og arbeidspress for fastlegene. For kvinnelige fastleger er pasientlisten i gjennomsnitt på 998, mens for menn ligger snittet på 1127 pasienter.  

 

Maksimalt antall pasienter en fastlege kan ha på en liste er 2500. Legene kan be om å få endret listelengden sin for å ivareta arbeidsbelastning og andre legeoppgaver. Om en lege har full liste, stenges listen for nye pasienter og åpnes ikke igjen før når det er 10 ledige plasser.

 

Ansettelsesmodeller for fastleger 

De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende, men i enkelte kommuner kan legene ansettes fast. Følgende modeller finnes for fastlegedrift i Norge:  

Selvstendig næringsdrivende

Legen tar selv ansvaret for både drift og økonomi knyttet til virksomheten (lønn til ansatte, utstyr, kontorleie etc). Fastlegene etablerer egne avtaler med kommunene og mottar tilskudd og refusjoner fra kommune og folketrygden.  

8.2-avtale

Under en 8.2-avtale er fastlegen er fortsatt næringsdrivende, men har inngått en avtale hvor kommunen tar ansvar for hele eller deler av kontordriften. Da overtar kommunen alle økonomiske forpliktelser ved drift, inkludert husleie, arbeidsgiveransvar for ansatte og andre utgifter. Dette er en gunstig avtale for fastlegene som kan gi økt lønn, og tilbys gjerne i kommuner som ønsker å beholde eller rekruttere fastleger.   

Kommunalt ansatt

Kommunen ansetter legen med fast lønn og regulert arbeidstid. Flere kommuner praktiserer at fastlegen mottar en andel av refusjonene fra folketrygden. Dette anses som en bonus og er ofte et rekrutteringstiltak for å sikre nok leger i distriktene. Lønnen bør være konkurransedyktig, men statistikk viser at kommunale stillinger ikke har like høy gjennomsnittslønn som næringsdrivende fastleger.

Hvordan lønnen til en sykehuslege beregnes  

Sykehusleger har et annet lønnssystem enn fastleger, men også her består lønnen av flere ulike elementer og variabler: 

  • Basislønn 

  • Individuelle tillegg 

  • Vaktlønn 

  • Utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA) 

  • Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordning.  

  • Kompensasjon for særlige aktiviteter. 

Basislønn 

Basislønn til en sykehuslege er et viktig begrep, ettersom andre kompensasjoner (vakt, utvidet arbeidstid, tilfeldig overtid og uforutsette vakter) vil bestå av en prosentsats av basislønnen. Desto høyere basislønn man har, desto høyere blir tilleggene. En økning av basislønnen på noen få tusen kroner vil tilsynelatende gi små utslag på de ulike lønnselementene, men i løpet av et år kan det utgjøre en betydelig sum. 

Basislønnen defineres som minimumslønn + doktorgradstillegg + kollektive tillegg (+ individuelle tillegg). Dette utgjør den faste lønnen til en sykehuslege som jobber 38 eller 40 timer i en vanlig arbeidsuke.  

 

  • Minimumslønn - det som utbetales for en arbeidsuke (inklusive 2,5 timer pålagt utvidet arbeidstid). Dersom en sykehuslege har vakt i tidsrommet mellom klokken 20:00 og 06:00 er en vanlig arbeidsuke 38 timer. Har man ikke vakt i dette tidsrommet, så er en arbeidsuke på 40 timer. Minimumslønnen pr uke ligger på cirka 15 000 kr i snitt, eller drøye 58 000 kr brutto pr måned, avhengig av hvilket foretak og hvilken lege man er. 

  • Doktorgradstillegg – dette er en godtgjørelse som alle leger med doktorgrad mottar. I 2017 var dette tillegget på minimum 42500 kroner, men i nyoverenskomst mellom Spekter og Legeforeningen avtales doktorgradstillegget nå lokalt og forventes å ligge en del høyere.  

  • Kollektive tillegg – dette er avtaler som forhandles på de enkelte helseforetak, og kan eksempelvis være foretakstillegg eller rekrutteringstillegg. 

  • Individuelle tillegg – Noen leger kan motta individuelle tillegg som inngår som en del av basislønnen. Dette er ofte leger med spesialkompetanse som et helseforetak ikke kan klare seg uten.  

 

Vaktlønn

I tillegg til basislønnen, mottar sykehuslegene lønn i henhold til egen arbeidsplan, som vakter og utvidet arbeidstid. Disse tilleggene blir gjennomsnittsberegnet ved hjelp av arbeidsplanen, for å sikre en jevn utbetaling hver måned - selv om arbeidsbelastningen varierer fra uke til uke og måned til måned. 

Sykehusleger går vakter mellom klokken 17:00 og 07:00 på hverdager, i tillegg til vakter i helgene og høytider. 

 

Vaktlønnen er en prosentandel av basislønnen og kompensasjonen utbetales som et tillegg per vakttime, minimum 0,027% av basislønnen. For en lege som har en gjennomsnittlig basislønn på 50 000 pr uke, vil dette utgjøre et tillegg på 405 kroner ekstra pr time, som utgjør 4860 kroner for en 12-timers vakt. Hvor mange vakter en sykehuslege går hver måned eller år varierer følgelig med antall leger som kan gå vakter. Om en avdeling har 10 leger tilgjengelig, vil en lege i snitt gå 3 vakter per måned.  

Utvidet arbeidstid (UTA)

Det er en erkjennelse at det ikke er tilstrekkelig at sykehusleger bare kan jobbe 38 eller 40 timer per uke. Det er derfor etablert en utvidet arbeidstid i arbeidsplanen, som er en avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte sykehuslege hvor mange ekstra timer legen skal arbeide utover vanlig arbeidstid. Denne arbeidstiden er frivillig, og legen kan si opp avtalen dersom belastningen blir for stor. På lik linje som med vaktlønn kompenseres UTA med en timesats som utgjør en prosentandel av basislønnen, minimum 0,08%, som er lik satsen for overtid. Om man bruker samme talleksempel som for vaktlønn, vil en lege med basislønn på 50 000 kr/uke få kompensert 1200 kroner i timen for UTA. 

Variable lønntillegg

Dersom man må jobbe ut over det som fremkommer i arbeidsplanen (ikke planlagt arbeidstid), har man krav på ekstra betaling. Dette kan eksempelvis være uforutsette vakter eller tilfeldig overtid:  

 

  • Uforutsett vakt – Ved fravær eller sykdom hos andre leger kan man måtte gå ekstra vakter på sykehuset. Dette kompenseres med et tillegg på basislønn per vakttime.  

  • Tilfeldig overtid – Alt arbeid som utføres utenfor avtalt arbeidstid. Dette kan enten være pålegg fra arbeidsgiver eller om legen selv vurderer av forsvarligshetshensyn at pågående arbeid ikke kan utsettes. Også her beregnes overtid som en prosentandel av basislønnen.  

 

Hvordan tjene penger som medisinstudent  

Som nevnt tidligere i artikkelen, skiller man mellom medisinstudenter med lisens og uten lisens i arbeidsmarkedet. Lisens mottar man etter 4 ½ år av medisinstudiet så fremst man har gjennomført godkjent obligatorisk undervisning. Stryker man på eksamen i 9. semester trekkes lisensen tilbake. 

 

Profesjonsstudiet i medisin er på 6 år, og etter seks år får du autorisasjon som lege. Det er fire universiteter i Norge som tilbyr medisinstudiet: Universitetet i Oslo, Universitet i Bergen, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø. 

Lønn til medisinstudenter uten lisens 

Å jobbe som medisinstudent uten lisens er både lurt og lærerikt. De fleste finner seg andre jobber i helsevesenet, eksempelvis som pleieassistent på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten. Dette gir studenter mulighet til å møte de yrkesgruppene man skal samhandle med senere i karrieren, og man får sett helsevesenet fra et annet perspektiv.  

 

Medisinstudenter uten lisens får lønn basert på lokale forhandlinger og avtaler. Studentene må ofte forhandle lønn på egen hånd, ettersom det sjelden er etablert egne lokale avtaler for medisinstudenter uten lisens. Ofte blir man plassert i samme kategori som ufaglærte, selv om man ofte får større ansvar desto lengre ut i medisinstudiet man har kommet. Husk at også studenter har krav på et lønnsnivå som står i forhold til de arbeidsoppgaver man utfører.   

Lønn til medisinstudenter med lisens  

Når man har mottatt studentlisens er det fastsatte lønnsbetingelser som sikrer deg minimumslønn for den aktuelle stillingen. Lisensen gir deg verdifull arbeidserfaring som lege før du er uteksaminert. Ved videre ansettelser vil det være smart å ha arbeidserfaring å vise til på CV’en.  

Lønnsbetingelsene for medisinstudentene med lisens fremforhandles på lokalt nivå på sykehus og nasjonalt nivå i primærhelsetjenesten. Avtalene inngås mellom arbeidsgiverorganisasjonene og Legeforeningen.  

 

Når man har studentlisens kan man jobbe som vikar for en lege på sykehus eller i primærhelsetjenesten. Du kan utføre en rekke av oppgavene til en lege – men under tittelen stud.med. Alle oppgaver må utføres med tilsyn eller faglig veilledning fra en overordnet lege. Det er flere begrensninger til studentlisensen:  

 

  • Du kan ikke kalle deg lege. Tittelen du kan bruke er medisinstudent med lisens / stud.med 

  • Du kan ikke inngå i legevakt eller bakvakt  

  • Begrensninger på å skrive ut ulike preparater  

  • Du kan ikke skrive ut på blå resept 

  • Du kan ikke sykmelde pasienter 

5 tips for å sikre deg best mulig lønn som lege i Norge 

Ettersom det er store lønnsforskjeller med et utall ulike variabler som påvirker lønnen til en lege i Norge, vil det også være store muligheter for å påvirke sitt eget lønnsnivå om man tar de rette grepene. Her er 5 tips som potensielt kan hjelpe til med å sikre deg bedre lønn:  

 

Fremforhandle best mulig basislønn 

Om man jobber som sykehuslege så vil basislønnen utgjøre fundamentet til de fleste andre lønnselementene ettersom de er en prosentandel av grunnlønnen. Ved å fremforhandle en god basislønn vil totalsummen bli betraktelig høyere. Selv en økning på noen få tusen i året kan gi en betydelig økning i årslønn. Vårt tips er å fokusere på å øke basislønnen ved enhver lønnsforhandling eller ved bytte av avdeling eller foretak.  

Start spesialisering så snart du har anledning 

Man vil naturlig nok tjene mer desto lengre man jobber som lege. Samtidig vil man ha krav på flere tillegg når man har fullført legespesialisering og doktorgrad. Spesialistutdanningen for leger er bygd opp av tre deler; LIS1, LIS2 og LIS3 hvor LIS er forkortning for Lege I Spesialisering. Det tar minst 6,5 år før man har fullført alle delene etter tildelt autorisasjon eller lisens. Jo tidligere man får startet opp spesialisering desto raskere får man økt lønnen sin. 

Ta ekstravakter og annet ekstraarbeid 

Legeyrket har allerede høy arbeidsbelastning, så dette tipset gjelder kun for de som har kapasitet til å arbeide enda mer. Nettopp grunnet høy arbeidsbelastning generelt i yrkeskategorien vil det ofte være gode muligheter til å påta seg ekstravakter og annet ekstraarbeid som oppstår grunnet sykdom og fravær hos andre.  

Vurder større pasientlister 

Det kommer stadig flere fastlegepraksiser, som i snitt medfører færre pasienter på listene. Om man har kapasitet til å ha flere pasienter på listene, vil dette gi høyere basistilskudd og flere konsultasjoner. Et slikt grep må sees opp mot arbeidsbelastning og eventuelt høyere kostnader til ansatte, kontorer og materiell.  

Benytt deg av bemanningsbyråer  

Med den pågående fastlegekrisen er det et kontinuerlig behov for vikarleger som kan ivareta fastlegenes oppgaver når de ikke lengre har kapasitet, samt i forbindelse med ferie, sykdom, kurs og annen aktivitet. Ved å registrere seg hos et bemanningsselskap vil man kontinuerlig motta tilbud om nye jobber og kan regulere selv hvor mye ekstra arbeid man ønsker å påta seg. Vikarbyråene må kunne tilby gunstige lønnsbetingelser for å tiltrekke seg leger, ergo er det gode muligheter til å øke lønnen sin betraktelig på en slik løsning. 

Vil fastlegekrisen kunne gi økt lønn til leger i Norge?  

Fastlegeordningen er under stort press, ogLegeforeningen frykter at hele ordningen er i ferd med å kollapse om ikke det tas solide grep fra regjeringen. Stadig flere kommuner varsler om store rekrutteringsutfordringer og unge leger ønsker ikke lengre å bli fastleger.Hver 24. innbygger i Norge mangler i dag fastlege. I en spørreundersøkelse sendt ut til landets ca. 5000 fastleger viser nye sjokktall at langt flere nordmenn enn det man har antatt, nå står uten fastlege. 

Våren 2020 la regjeringen frem enhandlingsplan for fastlegetjenesten. Et av tiltakene var å øke midlene med 1,6 milliarder kroner frem mot 2024. Hvor stor del av disse midlene som vil ende opp på lønnsslippen er umulig å vite, men det er både forslag om å revitalisere takstsystemet og øke basistilskuddet for hver pasient på pasientlistene. Dette vil potensielt kunne gi økt lønn til leger i Norge de neste årene.  

 

Legeforeningen har utarbeidet enhandlingsplan for å redde fastlegeordningen, og fokuset til dem er ikke økt lønn til fastleger. De ønsker primært å redusere arbeidstiden til legene gjennom å rekruttere 1000 nye fastleger, som videre vil gi pasientene mer tid med legen sin.  

Oppsummering av lønn for leger i Norge 2022 

Lønnen til norske leger baserer seg på en rekke ulike elementer, som gir store variasjoner i lønnsnivå. En medisinstudent med lisens har en minimumslønn på cirka 485 000 kroner mens en overlege har en minimumslønn på rundt 900 000 kroner. Gjennomsnittslønnen til en fastlege ligger på 1,6 millioner kroner. Som artikkelen viser, er det også store ulikheter i hvordan lønnssystemet er bygd opp for fastleger kontra sykehusleger.  

 

Fastleger er primært selvstendig næringsdrivende som mottar basistilskudd fra kommunen for hver pasient man har på listen. I tillegg mottar de egenandel fra pasienter og refusjoner fra folketrygden for arbeidet som utføres. Sykehuslegene mottar på sin side en basislønn som danner utgangspunktet for andre tillegg som utvidet arbeidstid, vaktlønn og ikke planlagt arbeid.  

 

Grunnet et lønnssystem med en rekke variabler vil det typisk være muligheter til å øke lønnen sin som lege. For sykehusleger vil en liten økning i basislønnen kunne gi store utslag i total lønn da mange tillegg er en fastsatt prosentsats av grunnlønnen. For fastleger vil størrelsen på pasientlisten gi utslag på total lønn. Grunnet fastlegekrise og generelt stort arbeidspress på legestanden i Norge, brukes vikarer i stadig større grad for å dekke opp mangel på arbeidskraft ved fravær. Har man kapasitet til å jobbe (enda) mer, vil det alltid være mer jobb gjennom eksempelvis bemanningsbyråer som tilbyr gunstige vilkår for å holde seg konkurransedyktige.  

Interessert i å komme i kontakt med et bemanningsselskap? 

Vurderer du å skaffe deg jobb som lege via et bemanningsselskap? Bemlo har gode avtaler med de beste bemanningsselskapene i Norge! Ta kontakt via vårt kontaktskjema, som du kan fylle ut på under ett minutt! 

Sammenlign 50+ bemanningsbyrå for sykepleiere!

Se anmeldelser fra andre sykepleiere
Se informasjon om lønn og fordeler
Enkelt send søknader til selskaper

Skriv en kommentar...

Ved å sende inn anerkjenner du at du aksepterer våre vilkår og betingelser.

Rangsjering av bemanningsbyrå

© 2022 Bemlo